Grupper i Diigo

Etter et par uker tok vi fram Diigo igjen, og vi begynte med å opprette grupper. Vi valgte denne gangen en oppgave som elevene skulle jobbe med i små grupper på 2-3 elever. Det å ha så små grupper gjør at det ikke er lett å være "gratispassasjer " i gruppearbeidet.

Elevene fikk en kort opplæring i hvordan man oppretter grupper, og de enkelte elevparene fikk hvert sitt tema innenfor bioteknologi. Også denne gangen hadde vi lærere valgt ut artikler på forhånd. Dette valgte vi både for å spare tid, og for at elevene ikke skulle bruke tid på artikler som er for vanskelige eller ikke relevante i forhold til læreplanen. Det tok ganske lang tid for oss lærere å finne passende artikler til de ulike temaene som f.eks kloning, gentesting, fosterdiagnostikk, syntetisk biologi m.m..

Her er et klipp fra elevens oppgave:

Vi jobber i små grupper med følgende tema og artikler. Dere skal registrere dere som en gruppe i Diigo. Se oppskrift på dette .
Gruppenavnet skal inneholde elevenes navn f.eks perkari.

Dere skal jobbe med artiklene dere får tildelt, bruke Diigo og markere viktige ting og legg inn notater. Det er lurest at der begynner med hver deres artikkel, og så bytter etterpå. Hvis dere legger på notater (sticky note), kan det være lurt å passe på at de bare blir synlige for gruppemedlemmene.

Lage en powerpointpresentasjon og forbered dere på å fortelle resten av klassen om det dere har lest. Dette presenteres for klassen tirsdag 8.feb (ca 5 min pr.gruppe) .Vi ser for oss en nyhetstime med fersk info fra bioteknologiens verden.
Vi kommer også til å gå inn i gruppa og vurdere bruken av diigo

.

Det var artig å oppdage at elevene selv oppdaget nye funksjoner og brukte Diigo på en mer sosial måte enn vi lærere hadde planlagt. Et eksempel på det er diskusjonene i Diigo.

Opplæringen i Diigo

Siden vi nok synes det tok litt tid å lære Diigo selv, la vi vekt på at elevene skulle få en trinnvis innføring i programmet og at de skulle lære noen funkjsoner om gangen. Vi var redd for at de skulle bli forvirra og miste motivasjonen for å bruke programmet.

Økt 1:
Vi gjennomgikk grunnleggende funksjoner som å lagre, tagge , markere og å legge på notater i Diigo. Elevene prøvde ut dette på en artikkel om livsstilsykdommer.

Økt 2:
Elevene brukte det de hadde lært i økt 1 til å jobbe med en artikkel om kosmetikkplager, og de fikk følgende oppgave:

Begynne med å lagre artikkelen i Diigo, og tagge den med minst tre relevante ord.

Velg selv farger og markere følgende
- Hvilke helseplager kan man få på grunn av kosmetikkbruk?
- Fremmedord i artikkelen
- Informasjon om det nye bivirkningsregisteret

Bruk Word eller OneNote og besvar følgende oppgave.
Lag en kort artikkel til et nettleksikon som f.eks Wikipedia om det nye registeret. Den bør inneholde informasjon om følgende:
Bakgrunn for at det opprettes, hvordan man(ulike grupper) melder fra, hvem som har tilgang til registeret

Vi valgte slike lærerstyrte og konkrete oppgaver fordi vi tror at det er en effektiv måte å gi opplæring i ny programvare. Vi har jo erfaring i at elever fort surrer vekk tida hvis de skal søke etter kilder på Internett selv. Tydelige, konkrete oppgaver førte til at de grunnleggende funksjonene i Diigo ble brukt. Det var også viktig for oss at elevene arbeidet individuelt, slik at alle fikk prøvd dette. Vi var også nøye med artiklene vi valgte ut ; de skulle være relevante i forhold til læreplanens mål, og være tilpassa elevenes nivå.

Vi lærer syntes at det det gikk overraskende lett å ta i bruk Diigo i klassen. Alle fikk registrert seg og lasta ned verktøylinjer til ulike nettlesere. Diigo fungerte i elevenes ulike favorittnetttlesere, og elevene jobba med oppgavene uten noen store problemer.

Aktiviteten i klasserommet

har dessverre ikke gjenspeila seg her i bloggen vår. Og vi har opptil flere dårlige unnskyldninger for det.

Vi synes alikevel at vi har lært masse av å gjennomføre dette prosjektet og vil prøve å dele noen av erfaringene våre.

Så her kommer en trinnvis presentasjon av hva vi har gjort i klasserommet