Siden vi nok synes det tok litt tid å lære Diigo selv, la vi vekt på at elevene skulle få en trinnvis innføring i programmet og at de skulle lære noen funkjsoner om gangen. Vi var redd for at de skulle bli forvirra og miste motivasjonen for å bruke programmet.
Økt 1:
Vi gjennomgikk grunnleggende funksjoner som å lagre, tagge , markere og å legge på notater i Diigo. Elevene prøvde ut dette på en artikkel om livsstilsykdommer.
Økt 2:
Elevene brukte det de hadde lært i økt 1 til å jobbe med en artikkel om kosmetikkplager, og de fikk følgende oppgave:
Begynne med å lagre artikkelen i Diigo, og tagge den med minst tre relevante ord.
Velg selv farger og markere følgende
- Hvilke helseplager kan man få på grunn av kosmetikkbruk?
- Fremmedord i artikkelen
- Informasjon om det nye bivirkningsregisteret
Bruk Word eller OneNote og besvar følgende oppgave.
Lag en kort artikkel til et nettleksikon som f.eks Wikipedia om det nye registeret. Den bør inneholde informasjon om følgende:
Bakgrunn for at det opprettes, hvordan man(ulike grupper) melder fra, hvem som har tilgang til registeret
Vi valgte slike lærerstyrte og konkrete oppgaver fordi vi tror at det er en effektiv måte å gi opplæring i ny programvare. Vi har jo erfaring i at elever fort surrer vekk tida hvis de skal søke etter kilder på Internett selv. Tydelige, konkrete oppgaver førte til at de grunnleggende funksjonene i Diigo ble brukt. Det var også viktig for oss at elevene arbeidet individuelt, slik at alle fikk prøvd dette. Vi var også nøye med artiklene vi valgte ut ; de skulle være relevante i forhold til læreplanens mål, og være tilpassa elevenes nivå.
Vi lærer syntes at det det gikk overraskende lett å ta i bruk Diigo i klassen. Alle fikk registrert seg og lasta ned verktøylinjer til ulike nettlesere. Diigo fungerte i elevenes ulike favorittnetttlesere, og elevene jobba med oppgavene uten noen store problemer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar